Spill: Vår aller beste kultur

Av Felix Vaager

Spill er den beste kulturen vi har, men spill får for dårlig og for lite oppmerksomhet. Forskningen må se på de positive sidene ved spill, og kulturautoritetene må anerkjenne spill og gi dem høyere status.

De siste ti årene i forskningen på dataspill har vært preget av angstfylte forsøk på å bevise at spilling er et problem. Stemningen i forskningsfeltet kan med en liten klype humoristisk sans sammenlignes med et sitat levert av en ukjent person som en reaksjon på den lanseringen av evolusjonsteorien.

“My dear, descended from the apes! Let us hope it is not true, but if it is, let us pray that it will not become generally known.”

Nye medier fremkaller vanligvis frykt og angst når de først kommer på banen. Bøker var tidligere ansett som litt farlige, og uegnet for allmennheten. Jazzmusikk ble forsøkt forbudt, og alvorlige konsekvenser var forventet dersom musikkstilen fikk spre seg. Mennesker, som vanlig seg selv like, forsøker å bekrefte sin egen angst, og nekter å utforske med nysgjerrighet og åpenhet.

Heldigvis kan det virke som om denne trenden er i ferd med å snu. De siste årene har det kommer flere artikler som tar for seg de positive konsekvensene av å spille dataspill. Her, og her, er et par eksempler på vitenskapelige artikler som tar for seg dette. Mye tyder på at de fleste former for spill er ganske mentalt krevende, og at de dermed fungerer som en form for trening. First person shooters har antakelig den største effekten på såkalt romoppfattelse, en type mental evne som brukes hele tiden når vi beveger oss eller tenker figurer og rom.

Dataspill kan også ha en positiv virkning mot sykdommer. Eldre som bruker datamaskin, riktignok til mindre avanserte ting enn spilling, har en lavere sjanse for å utvikle demens. Klassikeren Tetris kan være en effektiv beskytter mot posttraumatisk stress, og man antar at også andre spill kan virke mot denne psykiske lidelsen.

Spilling, ikke bare på data, er en ekstremt stimulerende aktivitet. Det er morsomt, men det tvinger også spilleren til å bruke hjernen aktivt. Dette står i kontrast til TV, musikk, opera, lesing, og alle andre medier der man stort sett er mottaker. Spill er annerledes, for å bruke spill må man ta initiativet, bearbeide informasjon hurtig, og selv velge hvordan man vil handle. Når kulturutredningen nevner opera nesten tre ganger så ofte som dataspill er dette et problem vi må ta på alvor. Spill slik vi opplever det i dag er den nyeste, mest stimulerende, og mest populære aktiviteten i samfunnet, og fortjener mye mer plass enn en såpass marginal aktivitet som opera.