Inkludering på svensk

Tekst og foto: Erlend Sand Bruer
Foto: Johannes Axner

Spennende konferanse med fokus på mangfold.
«Vi skal leka kurra gjömma! Alla samlas här!» En av de svenske arrangørene av Prolog samler raskt en liten gjeng unge tenåringer rundt seg og sender dem av gårde rundt i lokalet for å leke gjemsel. Klokka er elleve om kvelden, og jeg sitter i en sofa, sliten etter en lang konferansedag. Og nå begynner altså en haug med unger å løpe skrikende rundt. Dette er en annerledes konferanse enn de jeg er vant med. Alle aldersgrupper og laivkulturer er med. Mange av de yngste er med i Camelot, en laivforening som bruker rollespill som sosialt samlingspunkt og skoleringsverktøy i Svenska Kyrkan. Det er en god porsjon rollespill-hipstere her som kommer for å arrangere og diskutere minimalistiske laiver. Jeg har også møtt eldre laivere som har vært med på fantasylaiv siden 80-tallet, og som kommer for å lære bort kunsthåndverk eller diskutere fantasy-slag. På prolog er det et mylder av programpunkter relatert til levende rollespill. Det arrangeres flere små laiver. Mange av dem er såkalte «blackbox-laiver». Dette er spill arrangert i en blackbox – et rom med mørke vegger, ingen innredning og teaterbelysning. Men det ble også arrangert en Vampirelaiv i den lokale kirken, et severdig bygg fra 1400-tallet. Det arrangeres også workshops, programpunkter hvor deltakerne er aktivt med og gjør noe. Det var workshops med så ulike temaer som å sy «påsmössar» (poseluer), å spille et annet kjønn og å synge episke sanger på laiv. I tillegg er det en jevn strøm av foredrag i en forelesningssal – alle foredragene er forøvrig lagt ut på nett – og ymse små «övrigt»-programpunkter, for eksempel gjenforeninger etter tidligere laiver.

Punktene spenner vidt, men selv om deltakerne kommer fra ulike laiv-verdener er stemningen likevel god. Policyen om at man alltid skal ha en ledig stol når man sitter og snakker sammen fungerer bra, og det er ikke noe problem å slå seg ned hvor man vil og bli med i samtalen. Alt i alt er dette en festival hvor arrangørene har satset kraftig på inkludering. Både inkludering av ulike laivkulturer og av de mange ulike gruppene som har laiv som hobby. Kort sagt: Prolog later til å ta på alvor at det ikke bare er ølglade heteroseksuelle hvite middelklassemenn som liker rollespill.

Nørdfeminisme

I Sverige har feministbevegelsen alltid stått sterkt. De fleste deltakerne jeg møtte på identifiserte seg også som feminister, og en av programpunktene på Prolog var om «nørdfeminisme». Den svenske laiveren og pedagogen Josefin Westborg holdt et foredrag som introduserte Prologs deltakere til begreper innen nørdfeminismen. Riktignok var det mange i den stappfulle salen som knapt trengte noen introduksjon til emnet; nørdfeminisme har blitt et kjent begrep i den svenske laiv-verdenen, og det er vanligvis mer avanserte diskusjoner om emnet på Prolog. Denne gangen var det imidlertid en rask gjennomgang av sentrale begreper, og det slo meg hvor tydelig kjønnsdelingen i nerdefiksjon ofte er. Westborg fortalte om da hun var på sin første laiv, et Vampire-spill og ble satt i rollen som hore. Rollen ble etter noen få timers spill leid ut til en eller annen vampyr, noe som resulterte i en i følge Westborg ganske klein scene. Westborg viste bilder fra sin laivkarriere og fortalte om andres opplevelser, både av å bli satt i typiske kvinneroller og av å møte fordommer. En av grunnen til at nerdefeminismen har blitt en bevegelse er et ønske om at kvinner skal kunne spille på samme premisser som menn – og ikke plasseres i kjønnsstereotype roller. Det florerer med historier om at kvinnelige laivere har blitt plassert som horer, tjenere, sexy krigere eller andre roller typiske for kvinner i nerdefiksjonen. Med min bakgrunn som norsk bordrollespiller kjente jeg igjen mange av historiene – bordrollespill var ikke kjent som noen jentehobby da jeg startet å spille, for å si det forsiktig. De få jentene vi spilte med merket nok godt at de ikke var gutter.

Etnisitet og laiv

Eva Wei og Anna Erlandsson holdt et annet velbesøkt foredrag på Prolog – om å spille laiv med synlig minoritetsbakgrunn. Både norsk og svensk laiv består for det meste av deltakere som er hvite i huden – jeg har for eksempel dessverre aldri møtt noen med annen farge på en laiv. Jeg ble overrasket over hva de hadde å fortelle. Erlandson er mørk i huden, og det er et stadig problem at andre spillere in-laiv spør henne hvor rollen kommer fra. Ofte har hun spilt roller som kommer fra «andre siden av det store havet», men nå og da har hun hatt lyst til å spille en vanlig landsbyboer. Det har vist seg vanskelig. Wei fortalte om å hele tiden måtte legge ut om sitt slektstre, hvor hun var fra, hvor foreldrene var fra og hvorfor de flyttet. Hun spurte seg om hvorfor ikke laiv, av alle hobbyer, kunne tilby et sted hvor de som ser annerledes ut ikke behandles annerledes? Foredragsholderne ga noen tips til hva arrangører kan gjøre for å gjøre arrangementene mer inkluderende.

Om Prolog

Prolog er en svensk laivkonferanse som arrangeres hvert år i Västerås, i år 8.-10. mars. Målet er å vise frem og utvikle laiv i Sverige. Rundt 300 deltakere samles for å spille korte laiver, prate om laiv og delta på workshops. Tittelen «prolog» henspiller på at deltakerne skriver prologen til det kommende laivåret.

Milkshake og veganmat

Det serveres ingen alkohol i konferansens lokaler, og personer som har drukket bes holde seg unna festivalen. Deltakerne får hver dag frokost, middag og lunsj – alt vegetarisk eller vegansk. Så er det også en hel del mindreårige deltakere på Prolog, og flere av de voksne deltakerne er «nykterister» – avholds. Noen gikk riktignok for å ta seg en dram på hotellet etter konferansen var over, men det virket som de fleste ble igjen i konferanselokalene etter programmet var over og lekte, danset eller snakke sammen i beleilig plasserte sofagrupper. Det var faktisk litt underlig å være et sted hvor det var såpass stor bevissthet rundt mulige barrierer til deltakelse. Klart det ikke var perfekt – jeg var for eksempel vitne til at en rullestolbruker ikke fikk stolen gjennom den oppmerkede veien til matsalen. Jeg så heller ikke mange flere med synlig minoritetsbakgrunn enn de som holdt foredrag om det. Men kanskje har de store norske spillfestivalene noe å lære av Prolog – kanskje man må starte med å gjøre arrangementene så åpne som mulig hvis man ønsker å rekruttere personer med en litt annen bakgrunn enn vi selv har.