Konsoll 2016
Tekst: Lars Erik Helgemo — Foto: Jørn Lavoll / Draum Studio Bergen
I år ble Konsoll arrangert for femte gang siden det ble etablert i 2012. Større, bedre og flere deltakere har vært trenden, og i år var ikke noe annerledes med utsolgte billetter og en speaker-liste som man ikke kan gjøre noe annet enn å skryte av.
Slik Konsoll selv skriver på sine hjemmesider er arrangementet en konferanse som skal inspirere og fylle indie-spillutviklermiljøet med selvtillit og stolthet. Her ligger det i ordene at konferansen bringer talent fra hele verden for å snakke om sine erfaringer, dele tanker om fremtiden av spillmediet, eller hva annet de måtte ha på hjertet. I år ble det snakket om alt fra markedsføring til animasjon, dialogsystemer, historiefortelling og mer. Men høydepunktet for mange var nok tilstedeværelsen til Tim Schafer, mannen bak spillene Monkey Island, Grim Fandango, Psychonauts og Brütal Legend, for å nevne noen.
Det pleier som regel å være flere ting som skjer når Konsoll er rett rundt hjørnet og i år startet det hele med et panel på Bergen Offentlige Bibliotek. Her kunne de som klødde etter å få høre hva Tim Schafer og resten av Double Fine Productions-gjestene hadde å si, få seg en tidlig smakebit. Dette ble streamet og er tilgjengelig på Bergen Offentlige Biblioteks youtube-side.
Dagen etter startet konferansen, og med lang kø ut ifra Ole Bull Scene klokken ni om morgenen var det tydelig at folk var klare for å komme i gang, og etter en liten forsinkelse fikk folket endelig slippe inn. Linn Søvig, Konsolls regissør åpnet det hele med å minnes Jory Prum som gikk bort tidligere i år, og som var en god venn og kollega for mange spillutviklere, i og utenfor Norge. På mange måter kunne man føle at Konsoll i år var dedikert til ham, noe som viser det merket han har satt på industrien.
Herfra kunne Konsoll virkelig begynne, og vi fikk én interessant presentasjon etter den andre. Den største overraskelsen for min egen del var Dan Cox sin presentasjon som bar tittelen: «From 0 – 60: Supercharging your Juniors», hvor han snakket om å få mest mulig ut av nyansatte «juniors», men det var også allment nok til å inneholde mye lærerikt innen tema som lederskap og det å undervise.
På kvelden var det duket for fest. Alle var invitert og det ventet gjestene en spesiell, og veldig norsk, overraskelse. Det var mange spørsmålstegn rundt lokalet når en stor klump med leire på et lite trebord ble satt ut, men da sverdene kom frem så begynte folk å skjønne tegninga. Arrangert av Grimnir, utviklerne av The Frostrune, ble det sørget for at utenlandsgjestene fikk det bildet av norsk festing som norsk festing skal ha – øl i den ene hånda og sverd i den andre. Men det skulle komme en dag til, og folk trakk seg tilbake, og med et unntak av noen ivrige festsjeler, så var folk tidlig på plass igjen for dag to.
Ikke ulik dag én, hadde dag to gode foredrag å by på. Anette Ståløy (Dirty Bit) åpnet med å snakke om det å dra til Finland for å se på spillmiljøet der i følge av ingen mindre enn Kong Harald og Dronning Sonja, et tegn på hvordan det offentlige synet på spill er i stor endringer her til lands. Konferansen så ut til å bare bli bedre og bedre, med en god speaker etter den andre. Anna Kipnis fra Double Fine holdt en presentasjon om dialogsystemene i spillene deres, og Mike Jungbluth (Deep Silver Volition) snakket i dybde om animasjoner for når noen blir truffet av et angrep i spill og hvor viktig det er for at spillet skal føles bra. Dette ble etterfulgt av Matt Conn som snakket om forskjellige måter man kan inkludere LGBT-karakterer – eller generelt noe annet enn den typiske hvite, hetero mannen som man som regel ser i spill.
Da vi senere kom tilbake til siste presentasjon etter pause var salen mer fylt enn hva den hadde vært tidligere. Finalen, og det mange hadde gledet seg mest til stod for tur. En og en halv time med sofaprat mellom Extra Credits James Portnow og Tim Schafer. Her snakket de i lengde om det å fortelle historier i spill, og diskuterte blant annet det som gjør spill annerledes enn film og bøker. Tim nevnte i denne sammenhengen at å fortelle historier i spill er som å arrangere et teaterstykke der hovedpersonen improviserer og er muligens full og/eller gal.
Avslutningen på årets Konsoll ble markert med en gaveutdeling til Linn Søvig som i år igjen gjorde en fabelaktig jobb for å få alt til å gå rundt med hjelp av sitt lag. Dette markerte også Linns avskjed fra Konsollarbeidet, og den jobben som hun har gjort til nå vil måtte falle på noen andre til neste år. Uansett hvem det måtte være så er det store sko å fylle, men etter årets fantastiske gjester og fester er det vanskelig å ikke glede seg til Konsoll 2017.
